Arenosol: selvdrenerende jordsmonn som består av sand. Plogsjiktet er lyst og har relativt lavt innhold av organisk materiale. Jordtypen har stor utbredelse i flygesandbeltet langs Rogalandkysten, på store elvesletter over hele landet, samt i strandsedimenter som for eksempel langs Raet i Østfold og Vestfold, og langs indre delen av Trondheimsfjorden. Med kunstig vanning er jorda svært godt egnet til grønnsakproduksjon, og med egnet klima også til tidligproduksjoner.
Cambisol: selvdrenerende jordsmonn med godt utviklet jordstruktur. Jordtypen Fluvic Cambisol finnes på elvesletter over hele landet, og da spesielt på de delene av elvesletta som sjelden er utsatt for flom. Jorda har gode dreneringsegenskaper og er i tillegg ganske tørkesterk. Den er fri for stein og grus og er svært godt egnet for både poteter og grønnsaker. Jordtypen har stor utbredelse på de store elveslettene som for eksempel i Glåmdalen, Lågendalen, Lier og Målselv.
Phaeozem: selvdrenerende næringsrikt jordsmonn med mørkt matjordlag. Matjordlaget er ofte tykkere enn normal pløyedybde grunnet høy biologisk aktivitet. Denne jordtypen har stor utbredelse i Mjøsbygdene og på Hadeland hvor den er utviklet i næringsrik morene. Den brukes til potet- og grønnsaksproduksjon i tillegg til dyrking av korn og fôrvekster.
Umbrisol: selvdrenerende jordsmonn med mørkt matjordlag som fra naturens side er næringsfattig. De fleste Umbrisol som er kartlagt i Norge har høyt innhold av organisk materiale, det vil si mellom 6 og 20 %. To viktige jordtyper er Cambic Umbrisol og Haplic Umbrisol. Cambic Umbrisol er utviklet i morene og har godt utviklet jordstruktur. Den har stor utbredelse på Jæren hvor den i hovedsak brukes til dyrking av fôrvekster, men grønnsaker og potet dyrkes også. Haplic Umbrisol er en humusrik sandjord som vanligvis er utviklet i strandsedimenter. Den er vanlig langs hele kysten, spesielt i nedbørrike områder.
Stagnosol: jordsmonn som har dårlig evne til å drenere bort overflatevann. Årsaken kan være dårlig utviklet jordstruktur eller tette lag som stenger for vanntransporten. En stor del av leirjorda på Østlandet og i Trøndelag hører til denne gruppa. Med fungerende grøftesystemer er dette verdifull jordbruksjord og det meste av kornproduksjonen på Sørøstlandet foregår på denne jordtypen.
Podzol: surt jordsmonn med rødbrunt anrikningssjikt. I naturlig tilstand ligger dette sjiktet under et lyst bleikjordssjikt. Denne jordtypen er mest utbredt i bar- og bjørkeskog, men den er også oppdyrket. De steinfrie variantene er ofte brukt til grønnsaker og poteter. De er utbredt i strandsedimenter langs kysten og på elvesletter og breelvterrasser i dalene.
Kilde: NIBIO